Eurya
| Eurya | |||
|---|---|---|---|
 Eurya japonica
| |||
| Nomenklatur | |||
| Eurya Thunb. | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Gruppe | blomsterplanter | ||
| Gruppe | egentlige tofrøbladete planter | ||
| Gruppe | asterider | ||
| Orden | lyngordenen | ||
| Familie | Pentaphylacaceae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | ca. 75 | ||
| Habitat: | eviggrønn skog | ||
| Utbredelse: | Asia, stillehavsøyene | ||
| Inndelt i | |||
Eurya er ei planteslekt i familien Pentaphylacaceae.
Artene er eviggrønne busker, små trær, eller en sjelden gang store trær. Bladranden er fintannet. Plantene er særbu med hann- og hunnblomster på ulike planter. Blomstene sitter enkeltvis eller flere sammen i bladhjørnene eller på bladløse kvister. De er femtallige med hvite eller gule kronblad. Hannblomstene har 5–35 pollenbærere i én krans. Hunnblomstene er undersittende med en fruktknute som er delt i 2–5 kammer, og det er også 2–5 grifler. Frukten er bæraktig, rund, eggformet eller avlang, og inneholder 2–60 svarte frø i hvert kammer.[1]
Eurya vokser som undervegetasjon i tropisk og subtropisk evigrønn løvskog. Flora of China angir omtrent 130 arter i slekta, men opplyser samtidig at mange arter er svært like, og at fremtidige studier kan føre til en reduksjon. APWEbsite oppgir at det er 75 arter. Eurya er utbredt i Bhutan, Kambodsja, Kina, nordøstlige India, Indonesia, Japan, Korea, Laos, Malaysia, Myanmar, Nepal, Filippinene, Sri Lanka, Thailand, Vietnam og på stillehavsøyene østover til Hawaii.[1][2]
Slekta har liten økonomisk betydning. Eurya japonica blir dyrket i hager i land der klimaet passer, og Eurya emarginata brukes til bonsai.[3]
Eurya vokser ikke lenger naturlig i Europa, men hele 12 fossile arter er kjent fra verdensdelen. Det eldste funnet er gjort i Østerrike og er frø fra midtre eller sein kritt. Frø fra Eurya stigmosa er kjent fra mange funn tilbake til paleocen. Denne arten er blant annet funnet i Danmark i avsetninger fra midtre miocen og i Yunnan i sørvestlige Kina i lag fra sein pliocen.[4][5]
Tørrere og kjøligere klima førte til at Eurya forsvant fra Europa. De yngste funnene på det europeiske fastlandet er fra Nord-Italia i gelasium for 2,6–1,8 millioner år siden og et enkeltfunn fra Georgia i calabrium for 1,8–0,78 millioner år siden. På Madeira vokste Eurya stigmosa enda i calabrium for 1,3 millioner år siden.[6][7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «Eurya». Flora of China. Besøkt 7. desember 2019.
- ^ «Pentaphylacaceae». APWEbsite. Besøkt 7. desember 2019.
- ^ «Eurya japonica 'Moutiers'». Missouri Botanical Garden. Besøkt 7. desember 2019.
- ^ E.M. Friis (1985). «Angiosperm Fruits and Seeds from the Middle Miocene of Jutland (Denmark)» (PDF). Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab: Biologiske Skrifter. 24 (3). ISBN 87-7304-150-5. ISSN 0366-3612.
- ^ H. Zhu m.fl. (2016). «New fossil seeds of Eurya (Theaceae) from East Asia and their paleobiogeographic implications». Plant Diversity. 38 (3): 125–132. ISSN 2468-2659. PMC 6112188
. PMID 30159456. doi:10.1016/j.pld.2016.05.001.
- ^ E. Martinetto m.fl. (2017). «Late persistence and deterministic extinction of “humid thermophilous plant taxa of East Asian affinity” (HUTEA) in southern Europe» (PDF). Palaeogeography, Palaeoclimatology, Palaeoecology. 467: 211–231. ISSN 0031-0182. doi:10.1016/j.palaeo.2015.08.015.
- ^ C.A. Góis-Marques m.fl. (2019). «Eurya stigmosa (Theaceae), a new and extinct record for the Calabrian stage of Madeira Island (Portugal): 40Ar/39Ar dating, palaeoecological and oceanic island palaeobiogeographical implications». Quaternary Science Reviews. 206: 129–140. ISSN 0277-3791. doi:10.1016/j.quascirev.2019.01.008.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Eurya i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Eurya hos ITIS
- (en) Eurya hos NCBI
- (en) Eurya hos The International Plant Names Index
- (en) Eurya hos Tropicos
- (en) Kategori:Eurya – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Eurya – detaljert informasjon på Wikispecies
